Grovfôranalyse for drøvtyggere

 Forklaringene til måleresultatene er laget av Grovfôrsenteret på Hellerud, tlf. 64 83 20 53.

 Tørrstoff

Tørrstoffprosenten forteller hvor mye av fôret som består av tørt materiale. Resten er selvsagt vann.
Det er i det tørre materialet næringsstoffene sitter. Lav tørrstoffprosent sier at det er forholdsvis lite
energi og protein pr. kg fôr. Fuktig fôr kan likevel ha svært høg energikonsentrasjon i tørrstoffet og
gi grunnlag for høg produksjon. Vanlig tørrstoffinnhold i direkte høsta surfôr er ca. 16-24%.
I fortørka materiale kan innholdet variere mellom 25 og 60%. Dersom materialet har en
tørrstoffprosent mellom 60 og 80% kan det være fare for mugning. Dette fordi så tørt for har
vanskelig for å pakkes i silokummen/rundballen. Når luft kommer til vil fôret mugne.
Lagringstørt høy skal ha et tørrstoffinnhold på over 82%

 Protein (NIRS) % av tørrstoff

Proteininnholdet kan variere en hel del. Faktorer som påvirker innholdet er gjødslingsmengde,
høstetidspunkt, plantesammensetning, klima og utvasking av næringsstoffer i jorda.
Regn i slått grasmateriale kan gi utvasking av protein.

 Trevler (NIRS) % av tørrstoff

Trevler. Høstetidspunktet er den viktigste faktoren for mengde av trevler i fôret.
Seint høsta fôr har høgt innhold, mens tidlig høsta har lågt. Plantesammensetning og værforhold i vekstperioden er også faktorer som påvirker innholdet. Kaldt og fuktig vær tidlig i vekstperioden
gir lite blad og forholdsvis mye stengler. Av dette følger høgt trevleinnhold.

 Celleveggstoffer (NDF) % av tørrstoff

Energiverdi (NIRS) pr kg tørrstoff

Energiverdi (NIRS) pr kg fôr

Energiverdien sier hvor mange fôrenheter fôret inneholder pr. kg tørrstoff og pr. kg fôr.
1 FôrEnhet melk tilsvarer energiinnholdet i 1 kg bygg, beregnet til mjølkeproduksjon. Kua utnytter
energien i fôret bedre til mjølkeproduksjon enn til feiting, derfor det nye systemet.
Energiverdien er det viktigste kvalitetskriteriet for grovfôret, og helt avgjørende for om en kan
forvente høg eller moderat produksjon på dyra.

Proteinverdi pr kg tørrstoff

Proteinverdi pr kg fôr

Proteinverdi pr FEm

Proteinverdi. I det nye systemet benevnes proteininnholdet i fôret med AAT og PBV.
Disse emnene er vanskelige, men nedenfor er det gjort et forsøk på å forklare systemene.

AAT: Aminosyrer Absorbert i Tarmen er det egentlige målet for hvor mye protein som stilles til
disposisjon for dyreorganismen. Mesteparten av fôrproteinet blir brutt ned og omdannet til
mikrober i vomma. En stor del av mikrobene består av aminosyrer. Mesteparten av dette blir
absorbert i tarmen når de døde mikrobene kommer dit. Noe fôrprotein kommer seg gjennom
vomma uten å bli nedbrutt (by-pas-protein). Mye av dette blir omdannet til aminosyrer og absorbert
fra tarmen. AAT er summen av aminosyrer fra mikrober og ikke nedbrutt forprotein absorbert i tarmen.

PBV: ProteinBalansen i Vomma. PBV er enkelt forklart differansen mellom mengden nedbrutt
fôrprotein og oppbygd mikrobeprotein. Tidlig høsta grovfôr har høgt innhold av nedbrytbart protein,
dette gjør at PBV blir positiv. Seint høsta for inneholder mindre nedbrytbart protein,
derfor blir PBV negativ. Negativ PBV betyr at det kan bli mangel på nitrogen i vomma til
mokrobenes egen syntese. I totalrasjonen (grovfôr og kraftfôr samlet) ønsker vi å få en PBV
nærmest mulig 0.

 Fôrmengde pr. FEm

Fôrmengde pr fôrenhet angir hvor mange fôrenheter en gir dyra ved en bestemt tildeling.
Har fôret 5 kg pr. fôrenhet og en tildeler 40 kg surfôr daglig får dyret 8 fôrenheter via surfôret.

 Kommentarer til resultatet